Nytt land

Foruten det faktum at vi pakker ut og inn av kofferter og bilen jevnlig, er pakking og storbaggasje forlengst et forbibladd kapittel. Det er mye som skjer både i fysisk utvikling (for det meste Mathias som står for dette), og mentalt sett, så nå er det virkelig tid for en liten oppdatering igjen – kanskje den siste før vi reiser til en annen verdensdel?

Vi har hatt en lang sommerferie, hovedsaklig på Norges vakre østside sammen med familie og venner. I slutten av juli forflyttet vi oss til det mektige Vestlandet, og koste oss litt i Haugesund før vi satte kursen mot Ålgård og NLMungs landsmøte. Vi var litt spente på hvordan det skulle bli å være på UL igjen (noen år eldre enn gjennomsnittsalderen på deltakerne), og ikke minst på hvordan det ville være å innvies til tjenesten vi skal ut i på et sånt arrangement. 3. august skjedde innvielsen, og vi sitter igjen med en flott opplevelse og sterke minner fra UL. At Gud ikke er en som aller nådigst møter oss med en klem fordi han tross alt har lovt oss tilgivelse i Jesus, men at han gleder seg over oss og lengter etter å ønske oss velkommen hjem, er noe å gjemme på og ta fram hver dag – også når hverdagene møter oss litt brått. Og ikke minst var det godt å se hvor mange som ønsker å stå sammen med oss.

innvielse 2

innvielse

Mathias taklet overraskende godt å være deltaker på et ungdomsarrangement, i det hele tatt trives han veldig godt med oppmerksomhet. Det kommer nok godt med i den tida som venter ham, med mange nye ansikt å smile til! Nå står feiringer av det året han snart runder for tur, det kommer han nok til å synes er helt greit. Foreldre og besteforeldre er spent på om han tar sine første skritt før den tid – eller kanskje blir de tatt på en flyplass?

Vi kjenner både på vemodighet over å forlate Norge, familie og venner, men også på glede og forventning til å komme fram til det som skal bli hjemmet vårt! Vi har snikøvd oss på japansk, så noe kan vi formidle på vårt nye språk, så håper vi på masse forståelse og overbærenhet til resten av språklæringen:)

Morgonstund…

Skal tru om mamma og pappa vil ha litt pakkehjelp?

Skal tru om mamma og pappa vil ha litt pakkehjelp?

Det vert berre ein kort post denne gonga. Eg har stått opp med Mathias. Som eg plar gjere då har eg ordna meg ein kaffekopp. Fyren vaknar ofte i sekstida så det er kanskje ikkje så overraskande at han er meir vaken enn meg når eg er oppe med han. Kaffien var meint å skulle hjelpe litt. Men ein kan vell seie at når Mathias hjalp meg meir for då eg kom inn i stoga frå kjøkkenet rakk eg akkurat å sjå at Mathias reiv ned vannmugga frå stogebordet. Ned som i ned i ein åpen, nesten ferdigpakka pappask som ikkje er like ferdigpakka lenger….

Filming, og eit spanande prosjekt

På onsdag hadde me artig besøk. Misjonærvigsla vår skal vere på UL på Ålgård. Onsdag hadde Ellinor og Hans Kristian som skal lede samlinga den dagen tatt turen nordover for å snakke med oss om kva som skal skje. Spanande greier. Er litt rart å skulle stå på scenen framføre så mange menneske, men viss Gud kan vere med oss til Japan kan han vell vere med oss opp på scenen på UL også. Det positive med det er jo sjølvsagd at me får mange forbederar, i tillegg får me vere med å synleggjere misjonen i Japan. Me gler oss i alle fall.

Dei hadde også med seg ein fotograf som laga ein film med oss tre der me stod ute på brygga i vinden og snakka om Jesus og at me likar å spele brettspel. Veit ikkje om filmen kjem til å gje eit veldig korrekt bilete av tenesta i Sortland, men eksotisk vert det i alle fall!

Denne gjengen kom ikkje berre for å besøke oss. Dei hadde allereie planlgd ein tur til Harstad som ligg rett i nabolaget etter den lokale målestokken. Der skulle dei filme til eit prosjekt der ein gjeng ungdommar skal flytte til byen for å gjere Jesus kjend. Det er så herleg at NLM Ung satsar på Noreg, og at 20-åringar er villige til å flytte på seg for å spre evangeliet. Kjanskje noko å tenkje på for fleire? Viss du vil lese meir har iTro nyleg hatt ein artikkel om prosjektet.

Tid for å pakke litt meir…

Å gjere ting for siste gong

Aurora RoadGjennom dei siste månadane har det stadig kome påminningar om at det nærmar seg slutten for oss her i Sortland. Seint på vinteren hadde kveldane byrja å verte ljosare. Ein kveld medan det enno var nokre skikkeleg mørke timar var det eit kraftig nordlys. Eg hugsar eg stod og kikka opp mot himmelen og nøyt synet då eg plutseleg kom på at det kanskje var siste notta med nordlys før me flytta. Plutseleg vart det noko vemodig over det nydelege ljoset som dansa over himmelen.

Sidan då har desse tankane stadig kome tilbake. I dag har vor ein ny slik god, vemodig dag. I formiddag besøkte Sonja, Mathias og eg nokre av dei eldre i kyrkjelyden for siste gong. Eg såg inn i ansikta deira med glede over å verte kjend med menneske som har lært meg mykje om kristenliv og trufastheit, men samstundes kunne eg ikkje anna enn verte trist. Det var eit siste besøk.

Kvelden stod i eit litt anna forteikn. Me hadde ungdomssamling på Bowlingen i Sortland. Også dette var med ei blanding av glede og vemod. Glede over dei flotte ungdommane eg har vorte kjend med, og over å ha delt litt av kven Jesus er med dei. Vemod fordi det var for siste gong.

Det er mange slike opplevingar og dagar. Og veldig ofte kjenner eg på den same blandinga av glede og vemod. Sjølv om me gler oss til å reise ut er det trist å skulle forlate Sortland og Vesterålen, og ikkje minst alle menneska me har vorte glade i. Det er i alle fall godt å ha ein stad å kome tilbake til i Norgesferiane:-)

 

Pugging del 1 av …

Når me skal til Japan er det mykje som vert annleis. Det mest åpenberre er kanskje språket. Me er så heldige å få to års språkopplæring før me skal inn i andre jobbar, men me reknar med å få ein litt mjukare start dersom byrjer å pugge litt allereie no. Japan har så mykje som tre skriftspråk. For oss nordmenn er det kanskje kanjiteikna som er mest «kjende». I tilleg har ein hiragana og katakana som kvar har litt over hundre teikn kvar, nokre unike og nokre samansette. Dei viser lydar som a, ba, mo og så bortetter

For å hjelpe oss har me installert det appen Anki på mobilane våre. Under puggar eg frå katakana til hiragana. Som de ser er det visse likskapar på nokre av teikna.

Anki 1Anki1

(Ikkje sjå så nøye på tidspunktet, måtte jukse litt for å få det til. Kan også seie at det ikkje er så lett å vere presis på ein mobilskjerm…)

No er me straks ferdige med innpugginga av hiragana og katakana, då skal me byrje å lese litt i språkbøkene og ta for oss nokre av dei tusenvis av teikna me må lære i løpet av dei neste åra.

Eg må nok innrømme at det er litt overveldande å ta fatt på eit heilt nytt språk. Særleg eit som inneber så mykje pugging. Samstundes gler i alle fall eg meg til å sjå korleis dette med teikn fungerer i praksis og korleis det styrer ikkje berre korleis ein les, men ogs¨korleis det heng saman med tale, og kanskje også korleis ein tenkjer på. Spanande greier!

(For spesielt interesserte kan eg seie at appen Anki er tilgjengeleg til iOS og PC/Mac i tillegg til Androidappane som me hovudsakleg har nytta. Den kan brukast til å pugge alt mogleg. Me pugga først Hiragana før me gjekk på «decken» du ser i bruk over.)