En helt vanlig hverdag

Det er kanskje flere som lurer på hvordan en hverdag ser ut for oss her i Japan?

Som for småbarnsfamilier flest starter dagen nokså tidlig. Vi mistenker at Mathias har penset seg inn på bakeryrket eller avisbud. Vi har fått han til å sove noe lenger, så nå holder han til ca 5 hver morgen! Vi bytter på å stå opp med han, for han er ikke interessert i å ligge å dra seg. Som regel drar han oss med til kjøkkenet og finner fram brød og pålegg. (Nugatti og peanøttsmør står sammen med brødet, og babysikringa på skapet har han funnet ut av for lenge siden. Faktisk kløner vi nesten mer enn han.) Hvis vi mot formodning er litt treige, tar han frokosten i egne hender, så her må det våknes.

Japanske barn er nok litt bedre oppdratt, for barnetv begynner ikke før kl 7, men er vi trøtte nok får han se på Elias eller «Eemi» (Emil). Det er også gøy å lese om biler eller leke med den store bilen han har fått fra dama på renseriet. Den skal parkeres overalt, og helst lukeparkeres, noe som stadig skaper litt frustrasjon. Håper han vokser av seg det til han skal ta lappen.

 Dette er ett av høydepunktene for både poden og foreldrene;)

Frokosten står på bordet til halv 8. Siden det ikke er lett å få tak i grovt brød her, settes brøddeigen ofte om kvelden, så blir det rykende ferskt grovt brød til frokost. Fungerer fint for oss:)

Tross alt er det nokså praktisk at veslegutt er en morgenfugl, for da får vi bedre tid på morgenen. Kjøkkenet er lite, og oppvaskmaskin har vi ikke, så da bør oppvasken helst bli tatt etter hvert måltid. Skolen begynner ikke før 9.30, så det er også tid for klesvask o.l. før vi forlater huset. Vi går på skolen tirsdager, onsdager og fredager. Ellers studerer vi hjemme så mye vi får tid til. Mathias er med oss på skolen hver tirsdag, og er sammen med ei japansk bestemor som han trives godt med. Onsdager og torsdager er han sammen med en kollega av oss, Ruth, som også er mor til verdens beste jente «ma-ma-mi-mi» (Hanna Emilie). Og på fredager har han til nå vært sammen med ettåringen David, som snart reiser fra landet. Det ser ut til at Mathias har det flott med den ordningen som er, og vi foreldrene er også storfornøyde! Vi tror han forstår en del japansk nå. I tillegg til tida med den japanske barnevakten, tar Ruth han med på en «lekegruppe» i nærheten. Det finnes mange av disse, ettersom de fleste japanske mødre er hjemme med barna sine til skolealder. I tillegg er han mye i parkene i nærheten med både Ruth og David.

Vi voksne lærer også stadig mer av språket. Vi har snart lært i et år! Da det startet en ny klasse i april (begynnelsen av det japanske skoleåret), skjønte vi at vi hadde lært mye. Plutselig var vi sammen med noen som kunne mindre japansk enn oss, og det er vi som må lete etter enkle nok måter å formulere oss på! Det er et luksusproblem det!

Johan er en flittig student.

Johan er en flittig student.

Boka til høyre er leseboka vår.

Boka til høyre er leseboka vår.

Når jeg skal lære kanji (skrifttegn), skriver jeg de først mange ganger for å lære å tegne de raskt og riktig, så skriver jeg ord med tegnene under. Hvert tegn har flere lesemåter.

Når jeg skal lære kanji (skrifttegn), skriver jeg de først mange ganger for å lære å tegne de raskt og riktig, så skriver jeg ord med tegnene under. Hvert tegn har flere lesemåter.

Det kan være fort gjort å glemme en liten detalj, så de må skrives mange ganger for å sitte skikkelig!

Hver dag har vi diktat, og da må vi bruke de kanjiene vi har lært til nå. Det er bare øvelse som gjør mester…

Etter skoletid pleier vi å bytte på å leke med Mathias. slik at vi får jobbet mer med språket. Som tidligere nevnt er det flere flotte parker i nærheten, noe vi setter utrolig stor pris på når egen hage bare er en fjern drøm. Mathias er godt kjent i området, og skjønner hva som venter ham enten trehjulssykkelen svinger den ene eller den andre veien. Hovedinteressen er steiner, vann og biler, så han er i grunnen lett å underholde!

Ooops! Det gikk litt fort det! Det er mange lekeapparater her som nok ikke ville blitt godkjent i Norge..

Ooops! Det gikk litt fort det! Det er mange lekeapparater her som nok ikke ville blitt godkjent i Norge..

Vannlek er alltid gøy! Og gresset er glad for det også.

Vannlek er alltid gøy! Og gresset er glad for det også.

Det er varmt nå, og man kan få et akutt behov for å kjøle seg ned!

Det er varmt nå, og man kan få et akutt behov for å kjøle seg ned!

Klissvåt og lykkelig!

Klissvåt og lykkelig!

Det føles litt som om dagene forsvinner for oss, men vi har allerede samlet mange gode minner, så ett sted har de vel festet seg. Selv om livet nok er litt mer slitsomt for oss nå enn det ville vært i Norge hvor vi er kjent med både språk, kultur og klima, er vi veldig glad for å være i Japan. Ikke minst har vi lært mye om det å være annerledes og fremmed – og det tror vi kommer godt med når vi møter folk både her i Japan, etterhvert i Norge og evt andre plasser vi måtte ende opp på.

Det var litt om hverdagen vår. Vi går vel helst under kategorien helt vanlig småbarnsfamilie:)

Advertisements