Småprat

Språk- og sykkelforviklinger

Noen ting tar lang tid. Etter å ha blitt frastjålet to sykler i Oslo på under ett år, har sykkelkjøpet siden sittet litt langt inne. Men tre år uten sykkel er lenge nok, og vi var på utkikk etter et kupp da vi kom til Japan. Mathias la fort merke til den klassiske «mamachari»en, med barn på store sykler, og pekte alltid etter dem etterfulgt av gledesrop. Jeg lovte han at han snart skulle få kjøre stor sykkel han også.

Disse er et vanlig syn her i Japan.

Disse er et vanlig syn her i Japan.

Men ting tar tid. Det vet Mathias (i den grad han forholder seg til tid, eller bare nå og siden). Hvor vanskelig er det å kjøpe en sykkel liksom? Det trenger ikke være så vanskelig. Du kan finne et sted med mange sykler som har prislapper på seg, peke på en og dra fram lommeboka. Da ender du nok opp med en liknende sykkel som på bildet. Terrengsykkel er så vidt jeg har forstått for voksne menn med utflytta unger, som har en helt spesiell interesse som de gjerne betaler masse for.

Med et nytt språk og nye måter å gjøre ting på, blir man litt som en unge igjen. En liten unge som vil «klare sjøl». I hvert fall noen ting. Som å finne sykkel. Etter noen uker på skolen, klarte jeg å spørre hvor man kjøpte brukte sykler i nærheten. Å oppfatte svaret og finne stedet er ikke bare, bare det heller. I hvert fall ikke når sykkelbutikken er flyttet. Men, jeg fant en bruktbutikk, bare for å finne ut at det var samme utvalg der også, og prisene var ikke så forskjellige de heller! Like før jul fikk jeg tak i en brukt terrengsykkel av en amerikaner jeg kjente fra klassen. Den hadde t.o.m. bagasjebrett som tålte mange nok kilo til å ha et barnesete bakpå!

I vår har jeg vært innom flere sykkelbutikker for å finne sete til Mathias som passer på sykkelen. Jeg oppdaget nemlig at mitt bagasjebrett var litt annerledes enn det som var i butikkene. Først fikk jeg beskjed om å ta med sykkelen. Ved første øyekast, smilte de bare forsiktig og fortalte at det ikke nyttet. Selv om det nærmer seg et år med språkstudie, må jeg innrømme at ordforrådet svikter nokså kjapt når det kommer til sykler med tilbehør. «Hva er det som er feil da?» prøvde jeg meg. «Må jeg kjøpe en ny sånn-sak-som-er-bakpå-sykkelen-og-som-det-setet-babyen-sitter-i-er-oppå?» (=bagasjebrett) Jeg fikk med meg at svaret var negativt, og noe om hjulene. «Er det noe feil med hjulene?» «De er for store…» prøvde han seg. Jeg skjønte at jeg hadde plaga han nok med min uvitenhet både når det gjaldt sykler og japansk, og tuslet videre til neste butikk. Den samme responsen der. «Det der er ikke en sykkel som man har barn på», sa butikkmannen og smilte. «Det nytter ikke». Frustrert innså jeg at jeg kanskje bare måtte kjøpe ny sykkel.

Det er rart hvordan en så ubetydelig sak kan få fram en masse følelser. For eksempel hvor liten man kan føle seg når manglende språk og uvitenhet om «det som alle vet» blandes sammen og man ender opp som en liten gutt som vil ha is, men må gå å legge seg. Selvfølgelig går det an å ha sykkelsete på en terrengsykkel, tenkte jeg. Er det ikke sånn man gjør det i Norge? For moro skyld søkte jeg opp hamax på amazon.co.jp; at jeg ikke tenkte på det før! Og med japanske leveringstider, tok det ikke mange dagene før vi syklet rundt med en terrengsykkel med et norskprodusert sykkelsete på. Jammen tror jeg ikke det er på tide å få sykkelen på en liten «service». Jeg vet hvor jeg skal gå:)

Nå har jeg ventet lenge nok!

Nå har jeg ventet lenge nok!

Advertisements
Småprat

En beskjeden oppdatering

Da er det godt over 4 måneder siden forrige innlegg her, så da er det vel passelig med et nytt. Det nærmer seg snart ett år siden vi kom til landet, og vi begynner så smått å føle at vi har tid til å etablere noen gode rutiner i hverdagslivet. Læringskurven har vært bratt på de fleste områdene av livet, og vi merker at det meste av energien har gått med til nettopp det – å lære. Ikke rart små barn trenger å sove mye! Vi har hele tiden følt oss velkomne og hatt det bra her i Japan, men det merkes også at trivselen øker med forståelsen. Vi tenker ofte tilbake på hvor lite vi faktisk forsto den første tida, og om ikke annet så har vi lært noe om hvor mye det betyr for en utlending å møte raushet og vilje til å hjelpe.

Selv om det enda er langt igjen å gå, så føles det godt å finne hele skilt og beskjeder som vi både kan lese og forstå! Selv en våt fjelltur kan bli behagelig av en sånn opplevelse!

fjelltur Det er bare tre uker til vi får sommerferie, noe vi gleder oss til. Vi gleder oss fremdeles over at vi får sjansen til å studere japansk, men det kjennes godt å kunne senke skuldrene litt og bruke tid på å slappe av og kose oss som familie! Kanskje blir det litt mer tid for oppdateringer her inne også? Vi har opplevd mye som vi har lyst til å dele her på bloggen, så hvem vet, kanskje det kommer en bølge på fler enn to innlegg på kort tid nå?

Forhåpentligvis blir det ikke lenge til neste innlegg – god kveld fra Leirvikingene i Japan!